IP-adresser og subnetting Hvordan en IP-adresse er bygd opp En IP-adresse er satt sammen av fire såkalte "oktetter", dvs åtte-bits tall. En oktett har åtte "plasser" med verdier som vist under: +-----+-----+-----+-----+-----+-----+-----+-----+ | 128 | 64 | 32 | 16 | 8 | 4 | 2 | 1 | +-----+-----+-----+-----+-----+-----+-----+-----+ På grunn av denne måten en oktett er bygd opp på kan man ved kombinasjon av de forskjellige bitene ha verdier mellom 0 og 255 - det vil si 256 forskjellige verdier. Hvis alle åtte bits er "på" har oktetten verdi 255: 128 + 64 + 32 + 16 + 8 + 4 + 2 + 1 = 255 IP-adressen 0.0.0.0 ser slik ut: 00000000.00000000.00000000.00000000 255.255.255.255 ser slik ut: 11111111.11111111.11111111.11111111 Tilsvarende er den binære framstillingen av tilfeldig IP 192.168.35.17 slik: 11000000.10101000.00100011.00010001 Subnett En IP-adresse er alltid innenfor et definert subnet, som best kan beskrives som en definert serie av IP-adresser definert med startadresse og slutt- adresse. Startadressen, den laveste IP-adressen i serien, kalles "network address". Sluttadressen, som da er den siste IP-adressen i serien, brukes ofte til det som heter broadcast-adresse, men defineres ved hjelp av det som heter "netmask". Nettverksadressen og nettmasken definerer sammen det tilgjengelige spekteret av IP-adresser i subnettet. En nettmaske kan for eksempel se slik ut, vist både desimalt og binært: 255.255.255.0 = 11111111.11111111.11111111.00000000 Det denne nettmasken forteller oss er at vi i dette subnettet har 256 IP- adresser til rådighet, fordi det spillerommet vi har er bestemt av 0-ene i nettmasken. Hadde nettmasken vært 255.255.255.128 hadde vi hatt 128 IP-adresser tilgjengelig - fordi 256 - 128 = 128. Nettmasker må alltid ha sammenhengende 0-er fra høyre, og sammenhengende 1-tall fra venstre. Derfor må nettmaskene alltid deles på to ved reduksjon eller dobles ved økning. Eksempelvis er den neste oppdeling av nettmasken etter 255.255.128.0 255.255.192.0. Dette illustrert binært: 255.255.128.0 = 11111111.11111111.10000000.00000000 255.255.192.0 = 11111111.11111111.11000000.00000000 Et subnett beskrives som nevnt over ved en IP-adresse som bestemmer starten på nettet og nettmasken. Et eksempel på et subnett kan være 192.168.12.0/255.255.255.128 Denne vil gi 128 mulige IP-adresser fra 192.168.12.0 til 192.168.12.127. Subnettet 192.168.12.128/255.255.255.128 vil tilsvarende gi en serie av IP-adresser fra 192.168.12.128 til 192.168.12.255. Et subnett kan også defineres slik: 192.168.12.0/25 "25" er antallet 1-tall fra venstre, og i dette tilfellet ser vi at 25 tilsvarer nettmasken 255.255.255.128. Subnettet 192.168.12.0/255.255.255.128 kan med andre ord også skrives som 192.168.12.0/25. Gateway og broadcast I et subnett vil det alltid være minst to IP-adresser som ikke vil være tilgjengelige, nemlig nettverksadressen (som beskriver starten av IP-serien) og det som kalles broadcast-adresse, som er en felles kommunikasjonsadresse for alle maskinene i subnettet. Kontakter man broadcast-adressen vil fore- spørselen spres til alle adressene i subnettet. I tillegg vil det som regel være ønske om å ha tilgang ut av eget subnet, for eksempel for å få tilgang til internett. Til dette må man ha en gateway, som kan være en router eller en PC med modem eller tilsvarende. Nokså normal standard er å sette gateway til den første IP-adressen i nettet, og å sette broadcast til den siste. I eksemplet vårt med 192.168.12.0/25 vil det se slik ut: Network address: 192.168.12.0 Gateway address: 192.168.12.1 Broadcast address: 192.168.12.127